Jeg spytter ut tankene mine

Scroll this

Jeg har så mye på hjertet at jeg ikke en gang vet hva jeg skal plukke ut, skrive ned og beskrive slik at andre og jeg selv kan forstå tankene mine. Ofte tenker jeg over om det kun er jeg som tenker så jævlig mye? Mest over hva som er riktig og galt overfor mitt eget liv egentlig. Jeg vil være bra, prestere på alle de områdene samfunnet mener man kan prestere på, men hva vet en om at det er det riktige?

Før var det andre ting som var super viktig og med årene har det litt og litt endret seg, nå synes jeg sammenhengen mellom natur, dyr og mennesker er ekstreme tilstand jeg aldri har tenkt så mye over før, det er super viktig og vi mennesker burde respektere alt som lever på denne planeten. Selv om vi sliter med å respektere hverandre – det er en lang vei å gå, men personlig synes jeg vi er på god vei.

Jeg føler meg litt delt i to, du finner meg et sted av luksus og på en hytte lagd av bambus uten mat og drikke. Jeg elsker å slite, kjenne på at jeg lever på den harde måten, men jeg er også glad i alt rikdom har å tilby. Det jeg skal frem til er at jeg trenger forandring mellom disse to verdener, da vil jeg være komplett. Men spørsmålet som alltid har dukker opp hos meg er, kan man være flere ting eller må jeg velge et området for å være god? Og hva er godt nok?

Med mindre jeg får svar på disse spørsmålene vil jeg ikke få ro og jeg er den eneste som kan svare på de. Igjen dukker det opp tålmodigheten min som noen ganger kan forveksles med latskap.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: