Det verste med å blogge

Scroll this

Det beste med å blogge er det at jeg kan skrive ned hva jeg føler, det verste med det er at alle kan lese hva jeg skriver, lese hvordan Paolla har det. Det er en dagbok åpen for alle, derfor sjekker jeg sjeldent hvor mange som leser bloggen min, osv. For meg handler det om å skrive det ned , få det ut.. Noe som gjør skrivingen veldig spontan.

Siste gangen jeg blogget er vel en måned siden nå, og jeg har bare ikke klart å sette meg ned for å skrive om sommeren, hva jeg skal videre, hvordan jeg har det.. Det har føltes overfladisk fordi jeg har så mye følelser, samtidig som jeg føler meg kald og følelsesløs. Ja dere skjønner det er mye rot i hodet mitt for tiden.

Jeg hater meg selv for å ikke klare å sette ord på ting! Sultan spurte meg her om dagen, hva er dine dypeste tanker, Paolla? Jeg åpner meg for deg, mens du holder det meste til deg selv. Etter 30 sekunder hørte jeg meg selv mumle noe som låt slik «nei jeg har ingen.»

Svaret er ja, det er bullshit. Jeg er redd for å si det, eller mesteparten av tiden klarer jeg ikke å sette ord på det. Er jeg usikker da? Hva er det for noe som stopper meg med å uttrykt meg? Dessuten virker alt så uklart i tillegg, det virker som jeg har endret meg, forlatt min egen kropp eller kanskje bare visst mer av meg selv, ikke vet jeg.

Det er et eneste rot uten følelser og det er det som skremmer meg mest. Jeg har mistet hun som gruet og gledet seg til alt. Det føles litt tomt og kaldt inni meg akkurat nå og jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre videre. Jeg er redd.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: